Reiseblogg fra Travellerspoint

Oppdatering!

sunny 27 °C

Monteverde! 03. – 06. mars
Så ble det plutselig torsdag igjen, og det er bare å pakke sekken og sjekke bussruta. Denne gangen landa dart-pila på Monteverde, og vi måte ofre strandliv og late dager for canopy-tours og jungelvandring. Ettersom vi kom fram såpass “sent” på torsdagen, og ingen av oss har tatt ettermiddagsduppen sin, ble det faktisk en rolig kveld. Vi koste oss med pizza på hostellet mens vi planla hva vi skulle gjøre neste dag. tenkte at ettersom både Mari og jeg har veldig høydeskrekk måtte canopy-tour væremidt i blinken for oss, faktisk bestilte vi extreme-versjonen. Hvis canopy-tour sier deg veldig lite kan jeg fortelle deg at det er å henge i lufta fra ei line som går fra A til B og er høyt over bakken. ( Bilder kommer! ) Det kribla ganske heftig i magen på bussturen opp til fjellet, og enda mer da sikkerhetsutstyret var kommet på plass. Før vi starta hadde en av lederne et lynkurs i hvordan holde balansen, bremse og hva gjør man hvis man blir stående fast på midten (dra seg tilbake med hendene eller hyle “hjelp”). Det var en kjempekul opplevelse, og ikke så skummelt som jeg trodde det skulle bli. Det skumleste var faktisk å gå opp alle trappene til plattformene! Jeg tror det var mellom 15-20 turer, og de kuleste var de to siste. Den ene het “tarzan-swing” og tittelen sier vel det meste. Heldigvis slapp man å hoppe utfor selv, de gav deg mer enn gjerne en dytt! Den siste, som het “superman”, var helt enorm. Her var man spent fast på ryggen og beina så man “lå” på magen og svevde i lufta i nesten 1km. Jeg tenkte mens jeg var kommet halvveis at ryker den her nå, er jeg død, men hva er oddsen… Da vi skulle ta bussen igjen merket jeg hvor sliten jeg var blitt etter alt adrenalinet og trappetrinnene. Måtte selvfølgelig ha en liten dupp etter maten i dag, hvis ikke kommer ikke jeg meg på byen i hvert fall.
Så var det å finne ut om nattelivet var like bra her som ved kysten. Vi dro ut på et utested som het “amigos”, og som hadde live-band den kvelden. Det gikk på latinomusikk hele kvelden. Heeeele kvelden. Da var både hard rock og swing-musikken savna for min del. Mari og jeg satt og duppa med hodene, og til slutt gikk vi løs på tequila og sambucca for å prøve å gjøre festen litt bedre. Etter et par mislykka forsøk gikk vi bort og prata med noen turister ved baren. De gikk hjem etter hvert, og vi skjønte at det ikke var mere arrtigheter å få ut av denne festen.
På lørdagen gikk vi inn i regnskogen. Det var forskjellige løyper av ulike lengder man kunne velge, men vi hadde ikke planer før til kvelds så vi tok den lengste (6km+). Stiene var fine å gå på med et par unntak fylt med gjørme. Skogen var veldig stille, og veldig fin. Vi kom til en utsiktpost med en benk vi kunne sitte på å nyte utsikten. Vi hadde til og med matpakke i sekken, så vi kosa oss skikkelig. Det var en litt artig setting, for der satt vi, to nordmenn på en benk i regnskogen og spiste sandwich og så på vulkanen i det fjerne.
Sultne og litt slitne kom vi tilbake på hostellet. Mat. Ikke tid til restaurant. Lag selv. Ris og plátanos (kokebanan). Det blir bra. Nei. Eller litt da. Risen var kjempegod, men plátanosene ble ikke helt som de skulle. Vi hadde jo håpet på at de skulle bli myke og saftige der de lå i panna, men de ble heller noe brent og tørre…. Etter maten var det tid for neste tur. Rene treningshelga! Night walk het turen og var en guida tur i skogen i mørket. Det var helt rått! Vi så mange flere dyr på kvelden bl.a ildfluer, dovendyr, kjempestort pinnedyr, noe som lignet på vaskebjørn, slanger, skorpion og tarantellaer.
Så ble det plutselig søndag, og det var ikke så mye vi kunne gjøre før bussen skulle gå. Derfor gikk vi slangehuset. Det var mange kule slanger der både giftige og “ufarlige”. Blant de farlige som lever i Costa Rica er “Pit piper-slangene” særlig “jumping pit piper” (denne hopper opp og tar deg!) og “bush master” som jeg tror er en av de 15 mest giftige i verden. Glad vi ikke støta på den i skogen, hehe.
Jeg skal legge ut bilder fra turen, men det dukka opp noe (Linda: “hei Cesilie, har du hatt det fint, vil du være med til Manuel Antonio i morgen? Bussen går ca klokka ni) som gjør at jeg kanskje må utsette det til litt lengre ut i uka…
Hasta luego, chao :*

Skrevet av langtborte 08:02 Arkivert i Costa Rica

Send via e-postFacebookStumbleUpon

Innholdsfortegnelse

Vær den første som kommenterer.

Du må være medlem av Travellerspoint for å reagere på denne reiseblogg.

Enter your Travellerspoint login details below

( Hva er dette? )

Hvis du ikke er Travellerspoint medlem kan du gratis bli medlem.

Bli medlem av Travellerspoint