Reiseblogg fra Travellerspoint

Muchacha, ¡vea!

ja, jeg ser, oi saa fin!

Barnehjemmet ligger fem minutters gange fra huset mitt, man hoerer barna foer man kommer dit. Akkurat naa bor det ti barn der, og de er i alderen 7mnd - 7aar ( og selvfoelgelig utrolig soete! ). En typisk dag paa jobben kommer jeg dit kl 08.30. Da leker barna paa lekerommet, og de frivillige blir ogsaa med og leker. Jeg husker jeg tenkte jeg skulle ta med forskjellige leker til dem fra Norge, men da jeg kom og saa alle lekene de hadde konkluderte jeg med at tegnestiftene var bra nok allikevel. Dewt skal ikke staa paa leker og klaer, disiplin og folkeskikk er det derimot en stoerre mangel av. Reglene paa barnehjellet (jeg har enda ikke skrevet kontrakten, saa i teorien vet jeg ikke hvilke regler det er snakk om) er noe motstridene til det jeg hadde forestilt meg. Naar barna graater skal man, i foelge dem, ikke troeste dem, ta dem opp, kysse eller klemme dem. Jeg har ingen planer om aa respektere noe av det tullet egentlig, og kjoerer mine egne regler til jeg blir konfrontert av "sjefen", og maa skrive kontrakten. Hahaha, foerste uka kom jeg ogsaa til halv ni fordi den ene jenta fra Tyskland jeg bor med sa det var da jeg skulle begynne, og det gjorde jeg. Etter dag tre, hadde jeg fortsatt ikke peiling paa hvem som var sjefen her, hadde ikke blitt forklart hva jeg skal gjoere her eller naar jeg skal komme aa gaa. Saa jeg spurte Olga (som tydelig var sjefen) om det var riktige tider jeg hadde begynt og sluttet paa saa langt. Ja, sier hun og ser dumt paa meg, som om det var noen selvfoelge. Da laerte jeg at det har egentlig ikke saa mye aa si naar jeg kommer og gaar, for det er ingen som registrerer det allikevel. Ikke misforstaa, folket som jobber der er veldig hyggelige og takknemmelige for at de frivillige er der, det er bare ikke krise hvis man ikke er der heller, hehe.
-Men hvor var jeg, jo, etter at vi har lekt oss paa lekerommet er det tid for aa vaske hendene og spise mat. Men aa faa ti barn til aa sette seg for aa vente paa maten er ikke bare bare. Det aa oppbevare enda flere leker i matsalen ogsaa er i grunn litt daarlig taktikk fra administrasjonen sin side ogsaa. Etter maten gaar vi i parken. Der er arbeidsoppgavene aa dytte dem paa huska, og hente de som loeper ut i vegen og spoerre dem pent om de ikke kan la vaere aa gjoere det igjen...Naar vi kommer tilbake til barnehjemmet spiser det lunch foer det er tid for en siesta. Da har klokka blitt hele 12.00 og jeg gaar hjem igjen! Hva de gjoer paa kvelden her vet jeg faktisk ikke. Det er saa goey aa se dem leke gjennom doera til lekerommet naar jeg kommer om morgenen, da vinker de og roper paa meg."Muchacha" er som regel meg eller en av de andre frivillige (betyr jente), eller "tía" (betyr tante), og min personlige favoritt tía Cesi <3.

Skrevet av langtborte 13:28

Send via e-postFacebookStumbleUpon

Innholdsfortegnelse

Vær den første som kommenterer.

Du må være medlem av Travellerspoint for å reagere på denne reiseblogg.

Enter your Travellerspoint login details below

( Hva er dette? )

Hvis du ikke er Travellerspoint medlem kan du gratis bli medlem.

Bli medlem av Travellerspoint