Reiseblogg fra Travellerspoint

Ut paa tur!

Quepos og Manuel Antonio

sunny 30 °C

Forrige helg gikk turen til Quepos og Manuel Antonio (Stillehavskysten). Hadde en kjempefin helg med masse bading og sol. Vi dro ut med baat paa det vi trodde skulle vaere snorkling med delfiner. Snorklingdelen stemte, men delfiner var det daarlig med. Det var skikkelig arrti aa se paa alle de rare fiskene, og hvordan de fulgte etter fruktbitene vi matet dem med. Vannet var selvfoelgelig godt og varmt (og forferdelig salt :/ ). Soendagen ble stranddagen, og bestod kun av avslapping. Jeg dro hjem paa soendag, saa jeg forlot stranda litt tidligere enn de andre. To minutter etter jeg hadde gaatt ut av taxien merke jeg at mobilen min ikke var der den skulle ha vaert, og proevde aa ringe aa styre for aa faa taxien til aa komme tilbake igjen, men uten gode resultater. (Dette var heldigvis den costa ricanske mobilen, har fortsatt min norske.) Saa planen i dag er aa proeve aa forklare dama bak disken at jeg maa sperre sim kortet mitt. Er ikke helt fan av dama fra foer av pga gnaalet hennes da jeg skulle kjoepe det til aa begynne med. Jeg maatte gi henne kopi av passet mitt, noe som er greit, men kopien min var for "kroellete".... Saa kom jeg med en ny. Da krevde hun to stk! moekkakjerring. Da jeg endelig kom saa langt at jeg skulle signere papirene, skrev jeg ikke signaturen min lik nok den paa passet. Jaja, ska ikke kjope mer av henne naa uansett! Elllers er det ikke saa mye nytt aa fortelle. Vertsfamilien min er helt konge, trives kjempegodt med dem. Familien bestaar av Alice (min mama tica), Edgar (papa tico) og Estebán ("storebror"). Av utlendinger er de to andre jenter fra tyskland der (Esther og Linda) i tillegg til meg. De er ogsaa kjempegreie. Og selfoelgelig de tre hundene. Pinco er pappas kjaere lilleyndling (det vises paa omkretsen for aa si det saann), chiuauaen Pochi/Pocho (de kaller han begge deler, vet ikke hva han egentlig heter) er alles sofakamerat. Og saa har vi stygge lille Cherrie... Ingen liker henne stakkar. Det er kanskje derfor hun rygger noelende vekk hvis man klapper henne. Hun har det stoerste underbittet jeg har sett paa en hund. Stakkar stygga.

Skal skrive litt om hvordan det er aa jobbe paa barnehjemmet neste gang :) Ciao:*

Skrevet av langtborte 12:36 Arkivert i Costa Rica Kommentarer (0)

Livstegn

sunny 32 °C

Joda, jeg lever!
Jeg har bare ikke hatt mulighet til å oppdatere bloggen på alt for lenge. Det har skjedd masse siden sist og skal forsøke etter beste evne å få med det meste. Fra mandag 31.- fredag 4. skjedde det ikke stort. Jeg var på skolen i tre-fire timer om dagen, dro på kino for å se “love and other addictions” på fredagen, men ellers ikke noe “spennende”. Den siste dagen på skolen tok lærerinna vår, Ismene, oss inn til sentrum for å se på nasjonalteatret, gå i parkene, rett og slett litt alternativ undervisning. Jeg skulle egentlig flytte inn til den nye vertsfamilien min forrige helg, men Mari og jeg ville ut på eventyr igjen. Så vi prøvde å forklare på gebrokkent spansk at vi kunne tenke oss å utsette flyttinga ei uke, for å reise til Puerto Viejo. Ikke helt uventet fikk vi “Sí, claro, pura vida” til svar. Pura vida-uttrykket ser ut til å være svaret på et meste her, og må være den beste forklaringen på hvorfor alt går så sent her. Det meste skjer i slow motion, og et hvert tidsbegrep er forholdsvis ukjent. Her kommer folk på jobb når de føler for det og går hjem igjen eller stenger ett par timers tid hvis det skulle være behov for litt avslapping. Sistnevnte skulle være tilfellet da vi dro til bussterminalen for å kjøpe billettene. Middels lang kø, og ingen bak billettluka. Dette var fredagen, så vi måtte bare kjøpe billett samme dag og krysse fingrene for at det var plasser igjen. Bussturen tok omtrent fire og en halv time og kostet 4500 colones (femtilapp). Da vi kom fram på ettermiddagen var det bare å finne et hostell og en restaurant. Heldigvis for oss var det masse av begge deler. Vi endte opp på Exotica Lodge som ligger et par hundre meter vekk fra sentrum. Der bodde vi i et stort tomannsrom med eget bad og en slags kjøkkenkrok/spisested med hengekøye på enden av hostellet. Vi gikk noen runder rundt i sentrum for å gjøre oss kjent før vi handlet inn øl (øl, ja) og litt mat. Så satt vi der da, utenfor rommet vårt og ventet på å høre klirring i flasker fra noen av de andre rommene. Men nei… Heeeelt stille. Vi som hadde sett fram til å sitte i en stor gruppe å skåle. Ingenting. Men hva er dette? En litt ustødig italiener dukker opp der vi sitter og spør etter fyr. “Sorry, dude. We don’t smoke”. “What? Not even sigarets?” Hahahaha fyen var helt sløv, men etter at han sa han var en DJ som reiste rundt med house-musikken sin, tror jeg at det han røyka var det minste av problemene hans. Han gikk omsider, og vi gikk ut på byen. Vi endte opp på et utested som het “Tex Mex”. Du skulle være ganske tett i nesa for ikke å skjønne hva som var i lufta der for å si det sånn. Det er merkelig hvordan ting fungerer der, for selv om du, etter loven må være 18 år for å drikke alkohol i Costa Rica, tror jeg “aldersgrensen” for marihuana var noe lavere. Både servitører, bartendere og kundene røyka hele tida, man skulle tro det var bare å gå i butikken å kjøpe det der… Musikken de spilte der var selvfølgelig reggae (jeeeeey) akkurat som nesten alle de andre utestedene her. Da vi kom hjem igjen fant jeg ut at jeg skulle sove i hengekøya ( hostellet var forresten inngjerdet ) den natta. Alt for tidlig morgenen etter kunne jeg i halvsvime høre noen snakke. Jeg gadd ikke åpne øynene med en gang for jeg regnet i grunn med at det ikke var til meg, eller at det bare var en drøm. Etter hvert som jeg ble mer og mer våken ble pratinga fryktelig plagsomt. Jeg åpner til slutt øynene og blir mer eller mindre forskrekket når jeg ser at det står en fyr 30cm fra trynet mitt og sier ett eller annet på spansk (på dette tidspunktet var jeg fortsatt ikke helt sikker på om jeg virkelig var våken eller ikke). Jeg reiser meg fort opp og spør hva faen han holder på med. Jeg reiste meg helt opp og på tur inn døra kunne jeg høre han svare “dormía como un ángel”, på norsk “du sov som en engel”. Etter å ha våknet opp enda en gang på et litt mer respektabelt klokkeslett var jeg fortsatt noe forvirret, men etter en stund var jeg rimelig sikker på at det faktisk var noen som stod over meg og snakket til meg imens jeg sov. Herregud, for en skrulling.
Etter en fornuftig frokost bestående av frokostblanding dro vi til nærmeste strand, som lå så å si i sentrum. Stranda var fin, men ikke den beste egnede for bading. Bølgene var ganske kraftige og slo inn fra alle kanter, så der gjaldt det å ha god balanse. Etter å ha ligget der en god stund ble det omsider middagstid. Jeg elsker virkelig maten her, jeg har faktisk ikke fått servert noe jeg ikke liker enda! Det går selvfølgelig veldig my i ris og bønner, og standard meksikanske retter som taco, nachos, burritos og enchildas. Vi prøvde å gjøre det til en vane å ikke spise hvert eneste måltid på restaurant, så vi kjøpte inn masse frukt og frokostblandinger som vi åt til frokost, og avokado osv. for å lage guacamole og nachos som “drikkesnacks” på kveldene. Uansett, vi kunne ikke la være å legge merket til at sykkel var fremkomstmidlet nr 1 her for både innfødte og turister, så vi måtte selvfølgelig også ha hver vår. Rosa måtte den også være. Dessuten skulle det være en bedre strand et par minutters sykling unna, Playa Cocles. Det var for så vidt sant. Bølgene var minst like kraftige der, men de dro i det minste i samme retning. Cocles var mer på utsida av sentrum, og sykkelturen der var passe lang (:les kort) og med skog på hver side av veien. Da vi kom hjem igjen satt jeg ute på kjøkkenet, da fyren fra morgenen før dukka opp igjen! Hector, som han visst nok het, var ansatt på hostellet og bodde i naborommet… Jeg husker jeg tenkte at hva søren hjelper det at de låser porten når raringene er på innsida og jobber der? Han presterer å spørre om vi ville være med han og kompisen hans på puben etterpå. Men kjære meg, man kan ikke bare skremme livet av folk og forvente at de vil bli med å ta en øl etterpå liksom. Jeg lot som jeg ikke forstod hva han sa(han kunne ikke engelsk), og gikk inn på rommet. Så da vi skulle ut, listet vi oss forsiktig forbi naborommet og forbi resepsjonen da vi hørte “Cesilie? Cesilie?” LØP! Hahaahhaha, vi kunne ikke komme oss fort nok ut derifra. Etter noen øl kalte naturen, men det var selvfølgelig do-kø. Og hvem sto like ved og spilte biljard? Jeg måtte ikke på do allikevel, og vi dro til et annet utested. Han så oss dra derfra, så vi fant ut at nå har han tatt hintet. –Men vi kunne ikke la være å liste oss inn på rommet igjen da kvelden vår var over. Vi lå vel et par minutter og skravla før vi nådde et slags halvsovende stadiet. Det ble brått avbrutt av lyden av noen som banker på vinduet og døra. Lyset vårt sto fortsatt på, så vi lå automatisk heeeeelt stille og tenkte etter om vi husket å låse døra. Joda. Vi husket det. Jeg kunne høre mr. Stalker mumle for seg selv der ute før han dro igjen. –Ooooog kom tilbake for å prøve en gang til. Herregud, come on! Hector Stalker ga seg endelig, og jeg reiste meg lynraskt for å slukke lyset, og kunne faktisk sove hele natten uavbrutt etter det.
Vi lå på Exotica Logde i tre netter, og til tross for at Stalker-boy var der og mange normale folk ikke var det, hadde vi hatt det koselig. Den siste kvelden tente vi lys med tomflasker som lysestaker, og spiste den nydelige guacamolen vår. Jeg tror ikke det var noe spesielt som skjedde den dagen på dagtid, men på natta våknet jeg brått av at noen fyrte av tre skudd i nærheten. Skal lov deg jeg var glad det ikke ble noen senkveld den dagen!
Tirsdag dro vi til minibanken i andre enden av sentrum. Dette var på dagtid så det var helt lyst ute. På tur tilbake fikk vi øyet på en ambulanse og en folkemengde neddi gata. En mann var på tur inn i ambulansen og blødde fra skuldra. Da vi spurte “¿Qué pasó?” fikk vi til svar at han hadde blitt ranet og knivstukket! Vi begynte å gå videre da en mann nådde etter oss og ville sørge for at vi kom hjem trygt. Han presenterte seg som “J” og var amerikaneren som eide Rocking J’s. Ettersom vi var på utkikk etter et nytt sted å bo, tenkte vi at vi kunne sjekke ut stedet hans. Det var virkelig annerledes enn Exotica Lodge! I motsetning til å ha under 20 gjester, hadde Rocking J’s nærmere 150 og plass til enda flere. Hahaha, vi endte opp med å bo i telt i 2.etg for 3550 colones (nesten 45kr pr. natt pr. pers.). Man kunne også bo i dobbeltrom, dorm, hengekøye eller leie “J’s place”. J må være en av de morsomste og mest crazy personene jeg har møtt. Området var ganske stort og det var kjempelett å komme i kontakt med folk. Vi ble kjent med mange i løpet av de neste dagene, og det beste var at vi ikke trengte å gå ut på byen alene mer. Faktisk var det bar på hostellet så man kunne bare henge der også, eller på stranda med bål og sang, gitar- og trommespilling.

Skrevet av langtborte 12:51 Arkivert i Costa Rica Kommentarer (0)

oppdatering

sunny 27 °C

På mandag 24.01 kom en fyr fra Otec og hadde en informasjonsmøte på hostellet. Der fikk vi vite litt om hvordan ting fungerer her. Litt mot slutten av møtet spurte han meg om ikke jeg ville flytte inn til vertsfamilien min med en gang. “Og forresten så har vi byttet ut din opprinnelige vertsfamilie med en annen.” Siden jeg ikke hadde andre planer enn å jobbe med brunfargen akkurat da, ble vi enige om at hun (vertsmoren min) kunne hente meg en gang i løpet av ettermiddagen. Jeg tenkte at jeg hadde god tid ettersom de lokale her har et nokså avslappet forhold til tid. Etter en stund ble jeg skikkelig sulten ettersom frokosten i dag kun bestod av tropisk frukt og yoghurt, så jeg bestilte en burrito i restauranten. Jeg ventet og ventet på den burritoen (til og med når det kommer til bestillinger virker det som de har all tid i verden på å få ferdig maten din), helt til en mann fra resepsjonen kommer bort til meg og sier at jeg blir hentet av Janet. Janet er ei kjempesøt dame som har fire andre reisende boende hos seg. Huset hennes ligger i Guadalupe og er skikkelig koselig. Hun bor sammen med moren sin, som er kjempegammel, chiuauaen “Luna” (betyr måne), en dvergpapegøye som “flørteplystrer” på alle den ser og 5-6 kanarifugler (nei, vi har ingen problemer med å våkne her i gården). Jeg brukte resten av dagen til å se meg rundt i nabolaget og kom hjem til en nydelig middag. Jeg vet ikke helt hva alt var for noe, men ris, avokado, stekt banan og kylling var i hvert fall kjent.

På tirsdag (25.01) våknet jeg av fuglesang og trafikkstøy. Men det var helt greit, jeg våknet i det minste ikke hver time slik jeg gjorde på hostellet. Denne senga var mye mykere, og jeg hadde faktisk “ligget” og sovet (Puta på hostellet må være et høyeste fjellet jeg har besteget. ) I dag var første skoledag. Jeg hadde ikke lange skoleveien, men på tur tilbake klarte jeg selvfølgelig å rote meg bort (jaja, haha)! Jeg trodde jeg visste hvor jeg skulle gå, men der tok jeg feil. Jeg var ferdig på skolen litt før kl 6, så det begynte også å bli mørkt ute (og litt kaldt faktisk). Etter å ha surra rundt i sirkler en stund måtte jeg spørre om veien. Og selvfølgelig var jeg like ved huset hvor jeg bor, kanskje 40m unna, hahahahaha! Vertsmoren min hadde vært bekymret or meg da jeg ikke dukket opp til middagen, og fikk en kjempestor klem (dama er fryktelig raus med kyss og klemmer) da jeg endelig kom hjem.

Onsdagen (26.01)ble jeg med Dina (en av de reisende som bor her, også norsk) på treningsstudioet. Jeg visste ikke helt hva jeg kunne forvente av et treningsstudio her, så jeg var litt spent. For å trene der én dag kosten det 3500 colones (ca 45kr), men det var ikke bare bare å trene der. Apparatene var så “gammeldagse” at jeg skjønte ikke hva jeg måtte gjøre på mange av dem. Derfor henta jeg meg ei idiotsikker matte i stedet. Etterpå dro jeg på internettcaféen. Fikk lasta opp bare et par bilder på face fordi det er ikke det raskeste nettet i verden akkurat. –Men hva kan man forvente når det koster mindre enn 4kr for en hel time. På kvelden dro jeg på restaurant med 8 andre norske. Der traff jeg to jenter jeg kommer til å jobbe sammen med på barnehjemmet i San Francisco (ikke den i USA nei, men bydelen SF i San Jose). Etterpå dro vi på en pub og tok en øl (to). Jeg, Mari, Hallvard og Lana fant ut at vi skulle ta turen til kysten på fredag.

Turen i helga gikk til Jaco. Det vi egentlig tenkte var å dra til Karibien, men været de meldte var ikke noe særlig. Bussturen var litt over t timer lang og kostet i norske kr 25 sånn omtrent. Luftfuktigheta var helt annerledes der, håret var helt umulig å kontrollere (som Monicas hår i friends-episodene hvor de er i Bahamas). Vi kom dit sent på ettermiddagen, så vi venta med å dra på stranda til lørdag. Byen bestod stort sett av ei hovedgate med souvernirbutikker og reestauranter over alt. Man kunne lett se at byen er er mye mer turistpreget enn San Jose. Her er det mange skilt på engelsk og folkene kan snakke mye mer engelsk her. Vi måtte selvfølgelig prøve ut utestedene her også. Vi gokk på et utested kalt Le Loft. Det lignet egentlig på et pimp & hoe-party! Gamle menn (den eldste måtte være omtrent 80 år!) som danset heftig med tjueåringer. Æsj! Vi holdt oss egentlig for oss selv den kvelden, men neste dag var det folk mer på vår alder der.

Skrevet av langtborte 09:16 Kommentarer (0)

Sunny Day!

sunny 26 °C

Det er utrolig hvor stor forskjell det på temperaturen i sola og i skyggen her! Sitter jeg for lenge i skyggen blir det alt for kaldt, og man steiker skikkelig i sola (gjett hvilken jeg foretrekker;) ) I dag sto jeg opp ganske tidlig (7-tida var det vel), for å dra på en utflukt med Hanna fra Sverige og Ronnie fra Seattle. Vi gikk inn til sentrum for å finne bussen vi skulle ta, og skjønte at det kom til å bli en varm dag! Bussturen tok omtrent to timer (som for min del gikk med til soving), og så var det et par minutters gange før vi var fremme. Utsikten var helt fantastisk over det ville og vakre terrenget rundt oss. Vulkanen er aktiv og vi kunne se røyken sakte stige opp. Jeg tror navnet på vulkanoen er Poás. Vi fulgte en sti inn i skogen som tok oss enda lengre opp i høyden (2708moh), og da vi kom opp på toppen kom vi fram til et stort "hull" i bakken fylt med vann. Det var virkelig vakkert der med det tropiske landskapet og sola som steika skikkelig (ble faktisk litt solbrent). Da jeg kom tilbake til hostellet, fire gnagsår rikere, var det tid for middag. Jeg prøvde det so skulle være en svært typisk rett i Costa Rica; casada (som på spansk betyr gift -som i "married", ikke "poison"). Det var en rett med ris, bønner, kylling/biff/fisk/ og en enkel salat. Det var skikkelig godt:)

Skrevet av langtborte 15:46 Kommentarer (0)

Reisen

-og ankomsten

semi-overcast 22 °C

Endelig var jeg fremme etter ca 13 timer på fly totalt. Jeg ble skikkelig stressa i New York, etter som jeg skulle hente bagasjen, gå gjennom tollen, sjekke inn på nytt og lete opp gaten jeg skulle gå til. Dette skulle jeg liksom rekke på en time. Men heldigvis kom flyet fram nesten tre kvarter før antatt. Ikke at jeg slappet av noe mer av den grunn, for de fleste er vel kjent med min fantastiske retningssans… Så jeg traver bort til innsjekkinga, kikker litt på klokka, og gå videre mot sikkerhetskontrollen. Der slenger jeg sekken i en kasse og skal til å gå igjennom. “Your shoes, please” sa mannen. Jeg hoppa ut av skoene og prøvde til igjen. Etter et par forsøk ble vi kvitt pipinga og jeg kunne fortsette. Var veldig letta da gaten var i siktet i samme øyeblikk som stemmen i veggen sa”(….) Flight to Costa Rica is ready for boarding”. Da var det bare å slappe av, lene seg tilbake å vente på å komme fram. Flyplassen i San Jose er ikke så forferdelig stor så det gikk fort å komme seg ut. Der sto mannen som skulle kjøre meg til hostellet. Nå står det søvn på programmet! I morgen tenkte jeg å ta turen inn til sentrum, skal legge ut bilder av plassen her også!:)

Skrevet av langtborte 20:29 Kommentarer (1)

(Innlegg 6 - 10 av 12) « Side 1 [2] 3 »